Velferdssvikt fra de Rød-grønne!

Hvorfor vil ikke de rødgrønne diskutere helse denne valgkampen? Hvorfor er ikke helseministeren på banen? Svaret er nok like kynisk som det er tragisk. De har sviktet i helsepolitikken, og har heller ingen vei ut av uføret.

De siste fire årene med rødgrønn regjering har helsekøene i dette landet økt med over 50 000. Dette er tusenvis av enkeltmennesker med helseproblemer som rett og slett ikke får den hjelpen de trenger. Problemet er at dette både svekker og undergraver velferdsstaten. Når folk ikke får hjelp når de trenger det, vet vi at de ser seg om etter andre løsninger. I dag er det ledig kapasitet på de private sykehusene. Nå er det kun dem som har noe i lommeboka som har råd til å få hjelp når de trenger det. Som for eksempel regjeringens egen tidligere helseminister, Sylvia Brustad, som benyttet Volvats private helsetjenester for sitt barn. I det rødgrønne Norge har vi sett en eksplosiv økning i kjøp av private helseforsikringer. Jeg skjønner det godt. Når det offentlige svikter, ser man seg om etter svar andre steder. Staten kunne gitt folk behandling, ved å støtte dem som trenger det økonomisk. I stedet må folk stå i helsekø. Flere får samtidig sykepenger. Dette er mennesker som kunne fått hjelp, om regjeringen bare ville gi dem det. Høyre vil at staten skal betale for helsehjelp til alle som trenger det; om de får denne hjelpen på et offentlig eller privat sykehus er revnende likegyldig. Det viktigste er at syke mennesker skal få hjelp uten å måtte tømme sparekontoen. Det er ikke noe usolidarisk ved å gi folk gratis helsehjelp når de trenger det; det som er usolidarisk er å ville folk vondt, fordi løsningen på problemer strider mot eget partiprogram. Det er her de rødgrønne svikter mest i dag.

I forrige regjeringsperiode klarte Høyre å redusere helsekøene med 70 000 mennesker. Vinner vi valget vil vi igjen snu utviklingen under Stoltenberg, og sørge for at flere mennesker får behandlingen de trenger i Helse-Norge.

Krev svar om EU spørsmålet!

Det viktigste spørsmålet i norsk utenrikspolitikk er om vi skal bli medlem av EU eller ikke. Likevel nekter partier og politikere å flagge mening i denne saken. Jeg synes det er feigt, og uansvarlig. Vi har reelt sett to alternativer:

1) Vil vi bli en fullverdig del av det europeiske fellesskapet i EU, eller

2) vil vi gjennom EØS-avtale servilt og pliktoppfyllende innføre EU-regler og direktiver som vi ikke har hatt noen som helst innflytelse over?

Noen vil kanskje legge til et tredje, å droppe EØS-avtalen i sin helhet – men dem er det vanskelig å forholde seg til som annet enn en marginal kult av fanatiske EU-motstandere. Selv sliter jeg med å forstå at dette kan være et vanskelig valg. Men, jeg hadde ønsket meg at i denne viktige saken, var Norge velsignet med politikere som i det minste var ærlige om hva de mener. EU saken splitter partiene. Men partiene kreves likevel å forholde seg til EU.

Fra Norges to største partier er det besynderlig stille om EU. Frps Siv Jensen er statsministerkandidat, men nekter å si offentlig om hun er for eller mot personlig. Jens Stoltenberg vet alle at er for selv, men partiet hans er splittet og utenriksminister Jonas Gahr Støre forsøker å legge saken død. Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes skrev et notat til Utenriksdepartementet som sist fredag lakk til pressen. Hun beskriver en EØS-avtale som har sakket akterut mens EU-landene samarbeider stadig tettere. Hun påpeker at Norge har stadig vanskeligere for å bli hørt når EU lager lovgivningen som også gjelder for oss gjennom EØS-avtalen. Likevel nekter mange av våre fremste politikere i dette valget å ta det på alvor. Nei til EU har gjennomført en undersøkelse som viser at sentrale kandidater i Ap, FrP og Venstre enten ikke har bestemt seg eller nekter å si hva de mener om EU. Tør kandidatene i vårt fylke å si hva de mener? Krev svar av dem. Det er ærligere å si hva man selv mener og tørre å kjempe for det. EU blir viktigere og viktigere for Norge. Jeg synes det er feigt å hemmeligholde egne meninger. Folk skal vite hva de stemmer på i et åpent demokrati som Norge.

 Høyre er det eneste klare ja-partiet i norsk politikk, som uten forbehold sier at EU-medlemskap er viktig for Norge og noe vi skal kjempe innbitt for helt til vi kan pryde oss med medlemskap i det europeiske fellesskapet.

Lofoten og Vesterålen

Høyre er for olje- og gassutvinning i nordområdene, utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi har en unik mulighet til å skape vekst og arbeidsplasser som vil tjene både regionen og landet som helhet. Den skal vi ikke la gå til spille.

Oljen har vært en gave for Norge, og trygger velferden og veksten i landet vårt. Oljenæringen er Norges viktigste, og Norsk Industri har anslått at den bidrar til rundt 220 000 arbeidsplasser over hele landet. Selvsagt skal dette skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Det er det ingen grunn til.

Norge har verdens mest miljøvennlige oljeindustri. Vi skal stille verdens strengeste miljøkrav. I en helt fersk rapport fra Det Norske Veritas, bestilt av Verdens Naturfond (WWF) slås det fast at det vil være minimal risiko for miljøet ved oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Vi har nå drevet oljeutvinning utenfor Norge i 40 år og enda har ikke ett eneste utslipp nådd land eller ført til varige skader for miljøet. Vi har nå mye mer kunnskap om miljøsikring enn vi startet, og teknologien og kunnskapen blir bare bedre. Vi vet at verdens energietterspørsel øker dramatisk, og derfor er vi fortsatt avhengige av fossile energikilder.

At den rødgrønne regjeringen har sviktet i satsningen på fornybar energi styrker heller ikke SVs sak om at vi må gå vekk fra fossile energiformer. Og, alternativet til olje og gass er ofte mye verre forurensende kullkraft. Norsk olje er verdens reneste målt i CO2-utslipp. Et nei til olje er bedre symbolpolitikk enn det er klimapolitikk.

Høyre ønsker at Norge skal opprette et fond for Lofoten og Vesterålen på 5 mrd kr, som skal gå til miljøtiltak, forskning og utvikling og infrastruktur som kan gjøre oljeutvinningen mer effektiv og mer sikker.

Med rødgrønn regjering er det full splid om hva vi kan vente oss her. Frontene står steilt, og Ap nekter å si hva de mener. De sier de vil vente på mer kunnskap, men alle vet jo at denne ”vente-og-se” løsningen var det eneste deres splittede landsmøte klarte å enes om.

Høyre vil ta hensyn til ny kunnskap, men mener vi har nok til å si klart ja til en satsning på oljen i nord. Det vil gi et løft for både regionen og landet som helhet – det vil gi staten inntekter, stimulere verdiskaping og skape trygge arbeidsplasser.

På tide med vaktskifte!

Erna Solberg viste i den NRK-sendte debatten mandag kveld at Høyre er partiet som virkelig vil noe på Borgerlig side. Hennes invitasjoner er ekte, hennes vilje til å få til et bredt regjeringsalternativ er stor.

Det er mye vi er enige om på borgerlig side. Alle partiene er enige om at vi må få en ny regjering, alle borgerlige partier er opptatt av en bedre skole, vi vil ha en bedre eldreomsorg, vi er enige om store deler av næringspolitikken, at verdiene må skapes før de fordeles, mer valgfrihet, momsfritak for frivillige organisasjoner, sikre tryggelokalsamfunn ved bl.a. å styrke politiet. Når programmene til Høyre, Venstre, KrF og FrP studeres, finner vi langt flere saker vi er enige om og som det bør være mulig å komme frem til felles løsninger på.

Så er det selvsagt mange områder vi ikke er enige om, men er det egentlig oppsiktsvekkende?

At det er forskjell på politiske partier vet vel alle, hvorfor skulle vi ellers ha flere politiske partier? Derfor vil en regjeringsforhandling, etter valget, konkludere på politikken som skal føres i neste periode. Dette er heller ikke oppsiktsvekkende. Den rødgrønne regjeringen gikk ikke til valg på en felles politikk. Deres eneste løfte FØR valget i 2005 var egentlig en flertallsregjering. Soria Moria- erklæringen, ble til etter at velgerne hadde sagt sitt. Da ble den felles kursen staket ut, en kurs som på mange områder ikke samsvarte med det de samme partiene hadde lovet i valgkampen. Var AP, SV og SP enige om alt før valget? Nei selvsagt ikke. Det var, og er, store spørsmål de ikke kunne konkludere i, og saker som ikke har latt seg løse. For eksempel var, og er, det uenighet om Norges tilknytning til NATO. EU- saken er uavklart i regjeringen, det har vært strid om flykjøp, om innvandring, og i det siste – om oljeleting i Lofoten. Velgerne husker sikkert også at det ved flere anledninger har vært stortingsrepresentanter som har demonstrert mot egen regjering? Jeg tror også at velgerne merker seg at det er disse politikerne som snakker om kaoset på borgerlig side.

Høyre skal vokse frem mot valget og vi skal være limet i den regjeringen som avløser Stoltenberg 14. september. Vi har viljen og velgerne har, over tid, ønsket et skifte. La oss gi Stoltenberg, Halvorsen og Navarsete avløsning i høst!

Kvalitet i omsorgen

Høyres mål er at alle skal få gode og verdige omsorgstjenester med høy kvalitet. Det viktigste er utbygging av sykehjemstilbud og styrket kvalitet gjennom økt kompetanse, og flere leger og sykepleiere.

Nå har en ny rapport dokumentert at situasjonen i omsorgs-Norge ikke er landet vårt verdig. Så mange som halvparten av de som jobber i pleie- og omsorgssektorene i helgene er ufaglærte. På hverdagene er det 23 pst. færre faglærte på jobb enn det behovet er.

Det er bare å konstatere at mange av våre eldre ikke får den omsorgen de fortjener. Rapporten Econ har utarbeidet for Norsk Sykepleieforbund (NSF) viser tydelig at mangelende tilgang på kvalifisert bemanning er en av de viktigste hindringene for å gi god nok omsorg. Dette vil Høyre gjøre noe med. 

Vi vet at det forekommer omsorgssvikt som følge av at ufaglært personell ikke alene besitter den nødvendige kompetanse. Vi må sørge for et kompetanseløft for de ufaglærte, og øke rekrutteringen.

Vi går nå inn i en valgkamp der store løfter og fine ord vil hagle. Utfordringen for velgerne er å se gjennom retorikken, og vurdere hvor reelle løsninger ligger.

Denne uken har Ap lansert sin ”verdighetsgaranti”. Den er ikke verdt papiret den er skrevet på.

Det hjelper lite å ”garantere” plass på sykehjem, når det mangler folk til å jobbe der. Regjeringens løfter om varme hender blir tomme ord, når de ikke klarer å få orden på rekrutteringen i bransjen. Som Sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann sa nylig: ”Ap vil heller sysselsette folk enn å gi eldre omsorg” (VG 14.8).

Høyre er mer opptatt av å sikre en god omsorg, enn å gi svulstige løfter. Høyre ønsker en ny forpliktende handlingsplan for omsorgstjenesten. Dette vil sikre langsiktighet og dekning av de store behovene denne sektoren har. Dette har regjeringspartiene stemt mot.

Vi får ikke mer kvalitet i omsorgstjenestene før vi også får en økt satsning på kompetanse hos de ansatte. Her har ikke den sittende Regjeringen klart å ta nødvendige grep. Høyre vil bevilge en kompetansepott som gir økt lønn til utdanningsgruppene i omsorgsyrkene. Vi vil få flere sykehjemsleger, ogvi må gi et kompetanseløft til de ufaglærte i omsorgsyrkene.

Høyre vil gå inn i denne valgkampen med konkrete løfter, og tiltak som vi av erfaring vet at fungerer. Storstilte løfter blir fort innholdsløse, og store reformer vil skape mer byråkrati og tære på de ansatte. Politisk vilje til å satse på kompetanse og rekruttering er det viktigste nå.

Vi vet hva som skal til for å gjøre omsorgen bedre. Det som mangler er partier i regjering som er villig til å følge opp ordene med handling.

Klimautfordringer

Klimautfordringene er den største utfordringen verden står overfor i øyeblikket. I årene fremover må vi intensivere arbeidet med å finne frem til ny teknologi som bidrar til å redusere utslipp av CO₂, rense og lagre utslipp av CO₂ og ikke minst klimanøytrale teknologier på nye områder.

Verden må ta et formidabelt klimaløft fremover. Høyre er opptatt av at Norge skal delta i dette løftet. Vi tror klimakonsekvensene vil være en rammebetingelse for alle produksjonsmetoder og samfunnsorganisering i årene fremover. Samtidig tror vi at norske bedrifter, forskningsmiljø og organisasjoner har kompetanse, kunnskap og muligheter til å utgjøre en forskjell for fremtidens klima. Norge er privilegert og har økonomiske muligheter til å satse sterkt på dette, men det krever samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og politiske myndigheter.

I 2001 ble handlingsregelen innført med støtte fra samtlige partier på Stortinget bortsett fra Fremskrittspartiet. Regelen tilsier at man ikke skal bruke mer enn realavkastningen fra Statens Pensjonsfond – Utland, kjent som Oljefondet, som er beregnet til 4 % av fondets verdi. Dette gjør at vi kan bevare oljeinntekter for fremtidige generasjoner, og det gir stabilitet i pengepolitikken. 

Opprinnelig var det en enighet om at avkastningen skulle brukes til stå styrke vekstevnen i norsk økonomi. Intensjonen var at lavere skatter og avgifter for næringslivet, infrastruktur, kunnskap og forskning skulle prioriteres. Men i en tid hvor klimautfordringen er blant klodens største, så ønsker Høyre å gjøre klima til et fjerde område vi skal investere for fremtiden i.

Basert på beregningene i Regjeringens perspektivmelding vil det de neste 10 årene fases inn rundt 500 milliarder ekstra fra oljefondet i norsk økonomi. Rommet for en miljøsatsing er derfor stort!

For Høyre er det å etterlate kloden i minst like god stand til våre etterkommere som vi mottok den av våre foreldre – generasjonsregnskapet – et viktig konservativt prinsipp. Derfor mener vi det er helt naturlig at investeringer i miljøet er en investering i fremtiden, og en styrking av norsk økonomis vekstevne. Markedet for eksport av miljøvennlig teknologi vil uten tvil vokse i tiårene fremover, og et bærekraftig klima er avgjørende for menneskene og det biologiske mangfoldet som verden består av.

Happy Smeby!

Som delegat på Høyres landsmøte denne helgen møter man norsk media og man leser og ser deres håndverk fortløpende. I tiden før landsmøtet har media lesket seg i dårlige meningsmålinger for partiet vårt. Det har vært spekulasjoner om at Høyre er ute av spillet om å danne et borgelig regjeringsalternativ etter høstens valg. Når man ser hvordan mange av disse meningsmålingene fra mediene selv legges opp er jeg langt fra å bli skremt over resultatene som produseres. Vi som er toppkandidater til årets Stortingsvalg og landsmøtedelegater har blitt nedringt og nedlesset i mail fra norske medier med spørsmål om å svare på utallige og håpløse spørringer som er lagt opp slik at samme hva man svarer så er resultatet gitt på forhånd. Nei, jeg velger å svare på spørsmål fra landets innbyggere og fra seriøse aktører som utformer statistikk etter visse regler. 

Hvorfor er så undertegnede happy?? Jo, det er fordi Høyre har den beste politikken, de beste politikerne og ikke viker på egen politikk og ideologi selv om det "blåser" litt om dagen!  Jeg er rimelig sikker på at Høyre leverer et godt valgresultat og er det partiet som tar ansvar for å danne en borgelig regjering til høsten. Husk! Høyre har ved mange valg hatt elendige meningsmålinger rett før valget, men har stort sett alltid fått god oppslutning på valgdagen! 

Happy Smeby fortsetter å smile sammen med alle andre Høyrevenner!!!!

Likviditetskrisen!

Finanskrisen slår som alle er klar over ulikt fra land til land. I Norge er selve finanskrisen egentlig mest en likviditetskrise. Bedriftene tapper egenkapitalen og lån til råvarer og innkjøp er vanskelig å få innvilget av bankene. Kjøpekraften blant nordmenn er fremdeles god og mange bedrifter har gode ordrereserver. Mens dagens regjering kjører motorcross med hjelmen langt nedover øynene ønsker Høyre å forenkle byråkratiet for bedriftene, fjerne arveavgiften, fjerne formuebeskatningen på arbeidende kapital og satse storstilt på veiutbygging.

Høyre har tiltakene for å få bedriftene ut av likviditetskrisen!!

Regjeringens manglende toleranse!

Regjeringen har nok en gang vist sin manglende toleranse. Regjeringspartiet SV har nå vedtatt at alle alternative skoler i Norge skal avvikles. Det er dramatisk at regjeringspartiet, som også har Kunnskapsministeren, vedtar en skolepolitikk som vil avvikle Steinerskolene, Montessoriskolene og skoler som bygger på et kristent, jødisk eller muslimsk grunnlag. Dette er nok et eksempel på at dagens regjering ikke forstår hva mangfold innebærer, og det vitner om at for sosialistene i regjeringskvartalet er toleranse for andres tro, meninger og valgmuligheter kun innholdsløse honnørord.

Da loven om friskoler ble endret i 2006, så skrev regjeringspartiene at ”et innslag av private skoler som representerer et religiøst eller pedagogisk alternativ til det offentlige tilbudet, er et positivt supplement til den offentlige skolen.” Dette standpunktet varte altså i tre år, for nå skal de få alternativene skolene som finnes forbys.   

Høyre mener at friskolene bidrar til mangfold og gir nye impulser til hele skole-Norge, og vi mener prinsipielt at elever og foreldre skal ha mulighet til å velge noe annet enn det alternativet staten til enhver tid ønsker å tilby. FNs menneskerettighetserklæring sier at foreldre har rett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Høyre mener denne retten skal være lik for alle, og ikke bare forbeholdt dem som har råd til en eksklusiv privatskole.

I Sverige skriver Sosialdemokratene, Aps søsterparti, på sine hjemmesider at ”Möjligheten att kunna välja skola är värdefull och de fristående skolorna har en naturlig plats i utbildningsutbudet”. Her har dagens regjering mye å lære.

Dersom en elev går på en friskole i stedet for en offentlig skole, overtar friskolen hele eleven og 85 prosent av tilskuddet den offentlige skolen får for eleven. Når det argumenteres med at friskolene ”tar” ressurser fra den offentlige skolen stemmer det ikke, for en elev kan ikke gå på mer enn en skole av gangen.

En undersøkelse utført av HSH viser at 71 prosent av de spurte ønsker et alternativt tilbud til den offentlige skolen, men at de fleste likevel vil velge den offentlige nærskolen. Men noen ønsker å velge noe annet fordi de mistrives, mobbes, trenger et miljøskifte eller føler de lærer for lite. Andre ønsker en annen verdimessig eller faglig profil, eller et mer mangfoldig skolemiljø. Det er et valg den enkelte har retten til å ta selv.

Dagens regjering bidrar hver dag til et stadig mer ensrettet, intolerant og statsstyrt samfunn, og de bryter med både meningsfrihet og trosfrihet. Vi trenger en regjering med større respekt for annerledeshet og mangfold – og det er Høyre garantisten for. 

Pass opp for SV- skolen!

SV vedtok på sitt landsmøte i helgen å forby privatskoler. Dette er kommunisme på sitt verste! Ikke nok med at SV ønsker å ta vekk den offentlige støtten til privatskoler, men de ønsker også å forby private skoler. Dette er klare stalinistiske trekk og et gufs fra fortiden. Noe som i tillegg forsterker dette er at SV også gjorde et landsmøtevedtak om å nekte offentlig støtte til trossamfunn som diskriminerer ved ansettelser. Det som er et tankekors er at man innen den moderne kommunismen, som i Kina har private skoler i tillegg til de offentlige. SV sine vedtak bryter i tillegg med menneskerettighetene, noe Kristin Halvorsen delvis har erkjente i media. 

Unødvendig lang helsekø!

Helsekøen er undødvendig lang! Ferske tall viser at antall personer i helsekø har økt med hele 17 prosent det siste året. Det brukes mer penger i sektoren enn tidligere uten at det hjelper. Dette kan ikke fortsette! Regjeringen tar tydligvis ikke problemene på alvor. Høyre vil som man gjorde i regjering i forrige periode bruke private aktører for å redusere ventekøen. I perioden 2001 - 2005 hjalp Høyre 85.000 pasienter inn i et behandlingstilbud. Det arbeidet ønsker vi å fortsette med! 

"Krisepakke" uten større tiltak!

Regjeringen varslet i dag at arbeidsledigheten vil øke fire ganger så mye som regjeringen trodde i oktober. Regjeringen har brukt tiden fra oktober til å forberede mange små tiltak. Høyre mener at tiltakspakkens store svakhet er fraværet av tiltak som vil merkes på arbeidsplassene utenom bygg- og anleggssektoren.

Høyre mener det er skuffende at regjeringen ikke har trukket tilbake skatteskjerpelsene som ble innført ved nyttår, og som rammer mange arbeidsplasser. Dette betyr at norske arbeidsplasser i privat sektor, kanskje som de eneste i verden, skal møte lavkonjunkturen med dårligere rammebetingelser enn de hadde året før. Det betyr tap av arbeidsplasser!

Som forventet øker regjeringen bevilgningene til offentlig sektor, slik denne regjeringen også gjorde før krisen. Krisen har også gitt regjeringen anledning til å rette opp en del feil fra statsbudsjettet, for eksempel overfor politiet. Tiltakene for bygg- og anleggssektoren er positive og i tråd med de forslag som Høyre har spilt inn på forhånd. Mange av disse tiltakene vil få bred politisk støtte. Dessverre gjør tiltakspakken lite for å trygge arbeidsplassene i privat sektor, utenom bygg- og anleggsbransjen.

Politikrisen

Politiets viktigste oppgave er å forebygge og bekjempe alle former for kriminalitet på en god og effektiv måte. Etter snart fire år med rød - grønn regjering har det blitt et stadig større gap mellom de oppgaver politiet er satt til å løse, de forventninger samfunnet har og de ressurser politi- og lensmannsetaten har til rådighet. For å skape trygge lokalsamfunn er det nødvendig med et sterkt og effektivt nærpoliti. Mange steder i landet er nærpolitiet i ferd med å forsvinne, det er færre politifolk ute i gatene og publikum får ikke alltid den hjelpen de forventer og har krav på. Når politiet er i en presset ressurssituasjon svekkes også det forebyggende arbeidet og gir grobunn for mer kriminalitet.

I Stortingets spørretime onsdag 7. januar avviste justisminister Knut Storberget nok en gang at det er bemanningskrise i politiet, og fortsetter å beskylde opposisjonen og politiets organisasjoner for svartmaling av situasjonen i politi- Norge. Det er trist å se at landets øverste ansvarlige for befolkningens trygghet så langt ikke har tatt opposisjonens og politiets advarsler alvorlig, for nå begynner vi for alvor å se følgene av politikrisen flere steder i landet. 

Frihet og ansvar!

Etter at de rødgrønne har fått herje vilt de siste årene er begrepet "frihet under ansvar" i ferd med å forsvinne. Mer statlig overstyring av lokaldemokratiet og innskrenkning av enkeltindividers ansvar og muligheter må stoppes! Sosialismen er i ferd med å ødelegge landet. Den politikken som føres av sittende regjering hemmer individets utvikling og muligheter og dermed demmer opp om landets utvikling.

Det må ytes en betydelig innsats i rehabiliteringen av unge lovbrytere, og de under førstegangssoning. Kriminalitetsforebygging er et virkemiddel som det i alt for liten grad blir satset på. Enkelte mennesker må i en periode ha bistand til å lære ta ansvar for seg selv og finne seg til rette i samfunnet. I tillegg vil dette bidra til tryggere lokalsamfunn.

Manglende satsning på rehabilitering!

Rehabilitering og handler om å gi mennesker som har blitt utsatt for skade, sykdom eller ulykke en ny mulighet til å delta i samfunnet og i arbeidslivet. Det er dokumentert at rehabiliteringstilbudet er for dårlig, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. 

Soria Moria kammeratene lovet at alle som trenget rehabilitering skulle få tilbud. Det har gått fire år uten noe har skjedd....... Opptreningstilbudet for pasienter med funksjonshemming, skade eller sykdom er på samme nivå som før valget i 2005. Hverken antall rehabiliteringsplasser eller kvaliteten er endret i positiv retning. Vi har ventet i lang tid på at rehabilitering skulle bli den neste store helsereformen som Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen så fint lovte. 

En vesentlig del av Høyres rehabiliteringssatsing går til å styrke helseforetakenes økonomi. Dette vil både øke kapasiteten i sykehusene, og bidra til at det kan kjøpes flere plasser i private opptreningsinstitusjoner.

I 2008 har helseforetakene sagt opp avtalene med fem private opptreningsinstitusjoner. Dette fører til at rehabiliteringsplasser står tomme, samtidig som pasienter stå i kø for å vente på et tilbud. MENINGSLØS politikk!

Gi frivilligheten et realt løft!

Frivillige virksomheter betaler en ekstrakostnad på 25% når de kjøper varer og tjenester. Det kalles moms, men er i virkeligheten skatt på frivillig arbeid. 

Frivillig sektor yter uvurderlige bidrag til samfunnet både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende frivillig innsats. Frivillig sektors viktigste verdi kan imidlertid ikke måles økonomisk og ligger i organisasjonenes bidrag til den enkeltes livskvalitet gjennom medvirkning til bl.a. gode oppvekstmiljøer, møteplasser, inkludering, opplæring, meningsdannelse og demokratibygging. Hele 58 % av befolkningen opplyser at de er med å gjøre en frivillig innsats, og 80 % er medlem i en organisasjon eller flere.

Lag og organisasjoner bør gis momsfritak for å bidra til å skape nødvendig økonomisk trygghet for en uvurderlig samfunnsinnsats!