På tide med vaktskifte!

Erna Solberg viste i den NRK-sendte debatten mandag kveld at Høyre er partiet som virkelig vil noe på Borgerlig side. Hennes invitasjoner er ekte, hennes vilje til å få til et bredt regjeringsalternativ er stor.

Det er mye vi er enige om på borgerlig side. Alle partiene er enige om at vi må få en ny regjering, alle borgerlige partier er opptatt av en bedre skole, vi vil ha en bedre eldreomsorg, vi er enige om store deler av næringspolitikken, at verdiene må skapes før de fordeles, mer valgfrihet, momsfritak for frivillige organisasjoner, sikre tryggelokalsamfunn ved bl.a. å styrke politiet. Når programmene til Høyre, Venstre, KrF og FrP studeres, finner vi langt flere saker vi er enige om og som det bør være mulig å komme frem til felles løsninger på.

Så er det selvsagt mange områder vi ikke er enige om, men er det egentlig oppsiktsvekkende?

At det er forskjell på politiske partier vet vel alle, hvorfor skulle vi ellers ha flere politiske partier? Derfor vil en regjeringsforhandling, etter valget, konkludere på politikken som skal føres i neste periode. Dette er heller ikke oppsiktsvekkende. Den rødgrønne regjeringen gikk ikke til valg på en felles politikk. Deres eneste løfte FØR valget i 2005 var egentlig en flertallsregjering. Soria Moria- erklæringen, ble til etter at velgerne hadde sagt sitt. Da ble den felles kursen staket ut, en kurs som på mange områder ikke samsvarte med det de samme partiene hadde lovet i valgkampen. Var AP, SV og SP enige om alt før valget? Nei selvsagt ikke. Det var, og er, store spørsmål de ikke kunne konkludere i, og saker som ikke har latt seg løse. For eksempel var, og er, det uenighet om Norges tilknytning til NATO. EU- saken er uavklart i regjeringen, det har vært strid om flykjøp, om innvandring, og i det siste – om oljeleting i Lofoten. Velgerne husker sikkert også at det ved flere anledninger har vært stortingsrepresentanter som har demonstrert mot egen regjering? Jeg tror også at velgerne merker seg at det er disse politikerne som snakker om kaoset på borgerlig side.

Høyre skal vokse frem mot valget og vi skal være limet i den regjeringen som avløser Stoltenberg 14. september. Vi har viljen og velgerne har, over tid, ønsket et skifte. La oss gi Stoltenberg, Halvorsen og Navarsete avløsning i høst!

Kvalitet i omsorgen

Høyres mål er at alle skal få gode og verdige omsorgstjenester med høy kvalitet. Det viktigste er utbygging av sykehjemstilbud og styrket kvalitet gjennom økt kompetanse, og flere leger og sykepleiere.

Nå har en ny rapport dokumentert at situasjonen i omsorgs-Norge ikke er landet vårt verdig. Så mange som halvparten av de som jobber i pleie- og omsorgssektorene i helgene er ufaglærte. På hverdagene er det 23 pst. færre faglærte på jobb enn det behovet er.

Det er bare å konstatere at mange av våre eldre ikke får den omsorgen de fortjener. Rapporten Econ har utarbeidet for Norsk Sykepleieforbund (NSF) viser tydelig at mangelende tilgang på kvalifisert bemanning er en av de viktigste hindringene for å gi god nok omsorg. Dette vil Høyre gjøre noe med. 

Vi vet at det forekommer omsorgssvikt som følge av at ufaglært personell ikke alene besitter den nødvendige kompetanse. Vi må sørge for et kompetanseløft for de ufaglærte, og øke rekrutteringen.

Vi går nå inn i en valgkamp der store løfter og fine ord vil hagle. Utfordringen for velgerne er å se gjennom retorikken, og vurdere hvor reelle løsninger ligger.

Denne uken har Ap lansert sin ”verdighetsgaranti”. Den er ikke verdt papiret den er skrevet på.

Det hjelper lite å ”garantere” plass på sykehjem, når det mangler folk til å jobbe der. Regjeringens løfter om varme hender blir tomme ord, når de ikke klarer å få orden på rekrutteringen i bransjen. Som Sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann sa nylig: ”Ap vil heller sysselsette folk enn å gi eldre omsorg” (VG 14.8).

Høyre er mer opptatt av å sikre en god omsorg, enn å gi svulstige løfter. Høyre ønsker en ny forpliktende handlingsplan for omsorgstjenesten. Dette vil sikre langsiktighet og dekning av de store behovene denne sektoren har. Dette har regjeringspartiene stemt mot.

Vi får ikke mer kvalitet i omsorgstjenestene før vi også får en økt satsning på kompetanse hos de ansatte. Her har ikke den sittende Regjeringen klart å ta nødvendige grep. Høyre vil bevilge en kompetansepott som gir økt lønn til utdanningsgruppene i omsorgsyrkene. Vi vil få flere sykehjemsleger, ogvi må gi et kompetanseløft til de ufaglærte i omsorgsyrkene.

Høyre vil gå inn i denne valgkampen med konkrete løfter, og tiltak som vi av erfaring vet at fungerer. Storstilte løfter blir fort innholdsløse, og store reformer vil skape mer byråkrati og tære på de ansatte. Politisk vilje til å satse på kompetanse og rekruttering er det viktigste nå.

Vi vet hva som skal til for å gjøre omsorgen bedre. Det som mangler er partier i regjering som er villig til å følge opp ordene med handling.