Velferdssvikt fra de Rød-grønne!

Hvorfor vil ikke de rødgrønne diskutere helse denne valgkampen? Hvorfor er ikke helseministeren på banen? Svaret er nok like kynisk som det er tragisk. De har sviktet i helsepolitikken, og har heller ingen vei ut av uføret.

De siste fire årene med rødgrønn regjering har helsekøene i dette landet økt med over 50 000. Dette er tusenvis av enkeltmennesker med helseproblemer som rett og slett ikke får den hjelpen de trenger. Problemet er at dette både svekker og undergraver velferdsstaten. Når folk ikke får hjelp når de trenger det, vet vi at de ser seg om etter andre løsninger. I dag er det ledig kapasitet på de private sykehusene. Nå er det kun dem som har noe i lommeboka som har råd til å få hjelp når de trenger det. Som for eksempel regjeringens egen tidligere helseminister, Sylvia Brustad, som benyttet Volvats private helsetjenester for sitt barn. I det rødgrønne Norge har vi sett en eksplosiv økning i kjøp av private helseforsikringer. Jeg skjønner det godt. Når det offentlige svikter, ser man seg om etter svar andre steder. Staten kunne gitt folk behandling, ved å støtte dem som trenger det økonomisk. I stedet må folk stå i helsekø. Flere får samtidig sykepenger. Dette er mennesker som kunne fått hjelp, om regjeringen bare ville gi dem det. Høyre vil at staten skal betale for helsehjelp til alle som trenger det; om de får denne hjelpen på et offentlig eller privat sykehus er revnende likegyldig. Det viktigste er at syke mennesker skal få hjelp uten å måtte tømme sparekontoen. Det er ikke noe usolidarisk ved å gi folk gratis helsehjelp når de trenger det; det som er usolidarisk er å ville folk vondt, fordi løsningen på problemer strider mot eget partiprogram. Det er her de rødgrønne svikter mest i dag.

I forrige regjeringsperiode klarte Høyre å redusere helsekøene med 70 000 mennesker. Vinner vi valget vil vi igjen snu utviklingen under Stoltenberg, og sørge for at flere mennesker får behandlingen de trenger i Helse-Norge.

Krev svar om EU spørsmålet!

Det viktigste spørsmålet i norsk utenrikspolitikk er om vi skal bli medlem av EU eller ikke. Likevel nekter partier og politikere å flagge mening i denne saken. Jeg synes det er feigt, og uansvarlig. Vi har reelt sett to alternativer:

1) Vil vi bli en fullverdig del av det europeiske fellesskapet i EU, eller

2) vil vi gjennom EØS-avtale servilt og pliktoppfyllende innføre EU-regler og direktiver som vi ikke har hatt noen som helst innflytelse over?

Noen vil kanskje legge til et tredje, å droppe EØS-avtalen i sin helhet – men dem er det vanskelig å forholde seg til som annet enn en marginal kult av fanatiske EU-motstandere. Selv sliter jeg med å forstå at dette kan være et vanskelig valg. Men, jeg hadde ønsket meg at i denne viktige saken, var Norge velsignet med politikere som i det minste var ærlige om hva de mener. EU saken splitter partiene. Men partiene kreves likevel å forholde seg til EU.

Fra Norges to største partier er det besynderlig stille om EU. Frps Siv Jensen er statsministerkandidat, men nekter å si offentlig om hun er for eller mot personlig. Jens Stoltenberg vet alle at er for selv, men partiet hans er splittet og utenriksminister Jonas Gahr Støre forsøker å legge saken død. Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes skrev et notat til Utenriksdepartementet som sist fredag lakk til pressen. Hun beskriver en EØS-avtale som har sakket akterut mens EU-landene samarbeider stadig tettere. Hun påpeker at Norge har stadig vanskeligere for å bli hørt når EU lager lovgivningen som også gjelder for oss gjennom EØS-avtalen. Likevel nekter mange av våre fremste politikere i dette valget å ta det på alvor. Nei til EU har gjennomført en undersøkelse som viser at sentrale kandidater i Ap, FrP og Venstre enten ikke har bestemt seg eller nekter å si hva de mener om EU. Tør kandidatene i vårt fylke å si hva de mener? Krev svar av dem. Det er ærligere å si hva man selv mener og tørre å kjempe for det. EU blir viktigere og viktigere for Norge. Jeg synes det er feigt å hemmeligholde egne meninger. Folk skal vite hva de stemmer på i et åpent demokrati som Norge.

 Høyre er det eneste klare ja-partiet i norsk politikk, som uten forbehold sier at EU-medlemskap er viktig for Norge og noe vi skal kjempe innbitt for helt til vi kan pryde oss med medlemskap i det europeiske fellesskapet.

Lofoten og Vesterålen

Høyre er for olje- og gassutvinning i nordområdene, utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi har en unik mulighet til å skape vekst og arbeidsplasser som vil tjene både regionen og landet som helhet. Den skal vi ikke la gå til spille.

Oljen har vært en gave for Norge, og trygger velferden og veksten i landet vårt. Oljenæringen er Norges viktigste, og Norsk Industri har anslått at den bidrar til rundt 220 000 arbeidsplasser over hele landet. Selvsagt skal dette skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Det er det ingen grunn til.

Norge har verdens mest miljøvennlige oljeindustri. Vi skal stille verdens strengeste miljøkrav. I en helt fersk rapport fra Det Norske Veritas, bestilt av Verdens Naturfond (WWF) slås det fast at det vil være minimal risiko for miljøet ved oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Vi har nå drevet oljeutvinning utenfor Norge i 40 år og enda har ikke ett eneste utslipp nådd land eller ført til varige skader for miljøet. Vi har nå mye mer kunnskap om miljøsikring enn vi startet, og teknologien og kunnskapen blir bare bedre. Vi vet at verdens energietterspørsel øker dramatisk, og derfor er vi fortsatt avhengige av fossile energikilder.

At den rødgrønne regjeringen har sviktet i satsningen på fornybar energi styrker heller ikke SVs sak om at vi må gå vekk fra fossile energiformer. Og, alternativet til olje og gass er ofte mye verre forurensende kullkraft. Norsk olje er verdens reneste målt i CO2-utslipp. Et nei til olje er bedre symbolpolitikk enn det er klimapolitikk.

Høyre ønsker at Norge skal opprette et fond for Lofoten og Vesterålen på 5 mrd kr, som skal gå til miljøtiltak, forskning og utvikling og infrastruktur som kan gjøre oljeutvinningen mer effektiv og mer sikker.

Med rødgrønn regjering er det full splid om hva vi kan vente oss her. Frontene står steilt, og Ap nekter å si hva de mener. De sier de vil vente på mer kunnskap, men alle vet jo at denne ”vente-og-se” løsningen var det eneste deres splittede landsmøte klarte å enes om.

Høyre vil ta hensyn til ny kunnskap, men mener vi har nok til å si klart ja til en satsning på oljen i nord. Det vil gi et løft for både regionen og landet som helhet – det vil gi staten inntekter, stimulere verdiskaping og skape trygge arbeidsplasser.